torsdag 14. februar 2008

Susi - en bedømming av nurket




Etter nesten en uke med valp må jeg si at jeg føler behov for å plotte ned noen positive og negative sider med det lille nurket mitt. For meg selv nå, og for senere å kunne se tilbake.

Svært leken


- hun griper leken bra og drar skikkelig tilbake, hun søker tilbake til meg med leken for mer drakamp hvis jeg kaster eller slipper tilbake og går bakover - praktisk! Må jobbe med at hun slipper lett for godbit, og ellers kommer mer tilbake med leken til meg, blant annet lar jeg henne vinne leken, og fjerner meg, så setter jeg meg ned og venter, hun kommer da gjerne uten leken, og da reiser jeg meg, etter første forsøk sprang hun og hentet leken, da ble jeg sittende og lot henne leke og hilse.


Hun leker gjerne med meg, uten leke, men dette blir fort ganske vondt, da pleier jeg å reise meg, og hun tilbyr gjerne sitt med kontakt eller ligg, da setter jeg meg igjen og vi leker roligere. Fungerer ikke dette fjerner jeg meg, og neste gang tar jeg med meg noen godbiter og belønner henne før hun blir for ivrig


Spiser bra


- Jepp, Susi er glad i mat, inne arbeider hun til og med for valpeforet sitt. Inne spiser hun mat uansett hvor stresset hun er. Må jobbe mer med at hun skal spise godbiter ute med forstyrrelser også


Lite lyd


- Hva? Leste du riktig?? - mudi med lite lyd? Men jo det stemmer, hun lager ikke mye lyd, heller ikke når hun blir giret opp på leke og den blir tatt fra henne. I buret er det bare litt piping før hun sovner. Må passe på å ikke få frem bjeffing senere, men kommer det noe må det bli avbrutt, tror ikke at kun tilbakeholdelse av klikk eller leke vil holde, bjeffing er etter min erfaring ganske så selvforsterkende...


Trives i bur


- Første dagen, etter å ha ligget i bur 2 timer på fly og sikkert blitt kjemperedd - legger hun seg inn i samme buret da vi kom hjem. Må fortsette med å gi henne mat der inne, og legge godbiter inn når hun ikke ser, slik at når hun går inn tilfeldigvis finner hun godbiter. Ellers forsøke å få vekk skrapingen på døra når jeg lukker igjen. Det er noe jeg absolutt ikke vil ha.


Andre hunder


Hun er en slem-slem valp og har skremt vettet av mine to små cavalierer hjemme i Stavanger. Hun leker på en ganske bitchy måte med dem, og de vil overhodet ikke være med henne :-) For å si det sånn, hun er ganske glefsete, hun har forbedret seg endel, men blir fremdeles ekkel hvis hun er våken nok.


Hun bjeffer litt på andre hunder på avstand, men slår fort over i å invitere til lek


Folk


Dette er det som bekymrer meg mest, hun er reservert ovenfor folk og bjeffer på dem hvis de tar kontakt eller hun er ute på tur. Dette er noe jeg slet/sliter med med Lily, og det er et problem som kan være vanskelig å løse. Folk er uberegnelige og det er vanskelig å la læringen bli positiv, når personen kanskje lager en lyd, eller en bevegelse på feil tidspunkt.


Viktigst er jo at de skal være med en person over lenger tid slik at de blir trygge, akkurat som med andre hunder. I prinsippet er det enkelt, men så er det bare å leie inn folk og hunder som en kan trene på over lengre tid da :-) Ikke alltid like lett


Lyder og miljø


Hun avreagerer raskt på forskjellige miljø, hun har alt sovet i 4 forskjellige bur, sittet i bur i bilen (hvor hun sovnet), i forskjellige biler, og forskjellige hus. Etter en stund slutter hun å reagere på lyder o.l. og legger seg til å sove, eller finner noe å leke med (som oftest til min forskrekkelse som ikke er vant med hunder som finner på så mye rart). Hun reagerer ikke på TV'en lengre, slik hun gjorde første dagen, med mindre det er dyrelyder, skudd og raketter går foreløpig bra. Skal laste ned noen rakettlyder slik at jeg kan sette det på hver gang hun skal spise, eller vi leker.


Valpeting


Som valp er hun en pøbel, hun spiser det hun kommer over og biter meg i buksen når jeg går, eller river ut det jeg har i hendene. Dette har kommet de siste dagene og jeg har såvidt begynt å løse dette: - biting i leggen - Jeg stopper opp, hun slutter og tilbyr gjerne sitt eller ligg, da begynner jeg å gå igjen, de første skrittene går greit og jeg setter meg gjerne ned og lar henne hilse, eller henter en leke. Biting på hendene - blir hun for hardhendt reiser jeg meg, og når hun er rolig setter jeg meg igjen. Sitter gjerne med klikker og godbit og belønner a



t ¨* <--- Susi hoppet på tastaturet :-D


Men igjen...: belønner at jeg tar på henne uten at hun prøver å bite. - håndtering


Det med at hun tar ting jeg har i hendene har kommet så plutselig at jeg som regel bare begynner og le, forsøker å få henne til og slippe, noe hun da selvsagt ikke gjør, som igjen får meg til å le mer. Har ikke testet meg selv ennå, hvordan det vil være hvis jeg er trøtt, sliten og irritert :-P


Løsning på dette kan jeg tenke meg er at jeg er obs på dette, setter opp en situasjon hvos jeg plukker noe, hun forsøker å ta, men jeg er kjapp og fjerner dette, da vil hun sannsynligvis tilby sitt eller dekk, som jeg belønner med godbit.


Ellers med sånne valpeting - jeg regner med det meste vil gå over av seg selv når hun blir eldre, forsøker å stoppe det som er, men passer på at ikke noe blir til et større problem enn det trenger. ("haha" -tenker du - "alle skal gjør det så perfekt med den nye hunden, men noe kommer til å gå galt!" - Jeg er helt enig, og gleder meg til å se den fremtidige Susi og de utfordringer som måtte komme ;-)

Skal forsøke å filme henne i omgang med andre hunder

tirsdag 12. februar 2008

Klikkerkurs med Neil Wallis

Neil Wallis er en amerikansk hundetrener som kjenner både Karen Pryor og Gary Wilkes. I helga hadde han klikkerkurs for Sarpsborg Hundeklubb og jeg var med som observatør. Noe av det første han sa på fredagen var at dette ikke var et vanlig klikkerkurs...



... Det var det da heller ikke, men jeg tror han mener han bruker mer korrigering i treningen sin enn det han egentlig gjør (les ps og nf). På fredagen hadde han kun teori, eller mest praksis på lørdag og søndag



Teoridelen

Rent pedagogisk var det dårlig satt opp. Plansjene (fra lysbildefremviser og powerpoint) hadde svært mye tekst og den var i tilleg så liten at man ikke klarte å lese det som stod i mange tilfeller. Og når jeg forsøkte å lese gjennom alt som stod der, byttet han side før jeg var ferdig.



Det hadde blitt like bra om ikke bedre om Neil hadde valgt å ikke bruke powerpoint i det hele tatt.



Neil Wallis var opptatt av at hunden ikke skulle selvbelønne - at eieren hadde kontroll over forsterkerne og hadde man en hund som ikke ville arbeide for godbiter, skulle den heller ikke få mat. Det vil si han var svært fan av deprivering (i motsetning til f.eks Karen Pryor)



Han gikk raskt gjennom læringsteoriene, men så fort at de som ikke har hørt dem før ikke ville skjønne noenting av noenting. Kanskje fordi han selv ikke er helt stø på dem skulle det senere vise seg.



Klikker var i følge Neil kun et verktøy i treningen og var uenig i at dette kunne brukes hele tiden, etterhvert "måtte hunden lære at lydighet ikke er valgfritt". Ingen trening kunne være kun positiv mente Neil. Noe som bekrefter at han ikke har lest Karen Pryors bok "Ikke skyt hunden" så veldig nøye.




Neil delte inn hundetreing i 4 faser (hva skjer med å dele ting inn i faser egentlig?) Disse 4 fasene var




  1. nyinnlæring

  2. kontroll

  3. opprettholde og reparere

  4. ??? - oppdateres når jeg husker :-)


I fase 3 eller 4 kom i hvertfall dette med at man måtte fortelle hunden at lydighet ikke var frivillig, man hadde satt på kommando, hunden gjorde øvelsen når man bedte den om det, med andre ord man hadde stimulus kontroll på adferden. Når alt dette var i orden og øvelsen generalisert sklle man gå inn å korrigere når hunden gjorde feil. Man måtte inn med korreks, og Neil kalte det å gi konsekvenser i begge retninger.



Da lirket jeg inn et lite spørsmål om det han mente var at man skiftet "prinsipp" å trene på, dvs at fr å jobbe med pf og ns gikk man over til ps og nf. Jeg fikk kjapt høre av en stresset og satt ut foreleser at jeg ikke måtte blande inn ps og nf for vi mishandlet jo hunden ikke? Jeg ble en smule forvirret og tenkte at dette måtte jeg få klarhet i og fortsatte derfor å spørre om hva han gjorde i praksis, men dette spørsmålet gled ganske fort unna da han begynte å spørre meg om ting i stedet for, hva ville jeg gjort, han spurte meg til og med om hva negat straff var. Ikke fikk jeg bare han stresset og høylytt, men hele lokalet ble i full flamme. Men da jeg svarte at "negativ straff er å fjerne en gode sånn at en atferd minsker i frekvens" ble det ganske stille. Før Neil igjen spurte hva negativ straff var og jeg for fullt forstod at jeg ikke kom til å komme noen vei.



Neil forsøkte også å redde seg inn med at det var stor forskjell på nyinnlæring og videre trening på en øvelse, det fikk meg selvfølgelig til å spørre om hva forskjellen på nyinnlæring og læring var, og poengterte at læringsteoriene fungerte jo selv om hunden "kunne" øvelsen. Dette fikk jeg heller ikke noe svar på.



Senere på kvelden kom det opp at Neil ikke synes at Karen Pryor var en særlig god hundetrener, han sa ikke hvorfor han mente dette, men uansett fikk det ei i salen til å si at "ja, men de fleste som er gode teoretikere er ikke gode i praksis", jeg må si jeg følte meg en smule truffet, siden jeg nettopp hade remset opp definisjoner i hytt og pinevær... og spurt kverulerende og tydeligvis dumme spørsmål, ettersom Neil Wallis mente jeg var usaklig da jeg dro inn læringsteoriene i fasene hans.



Etter snakk om klikkertrening osv kom han innpå korreksjon, men jeg må vel innrømme at jeg ikke husker noe av det han sa om dette... Utenom at klikkertrente hunder ikke trengtes å straffes like mye og like hardt som en tradisjonelt trent hund. Jeg mistenker at de matglade retriverne og høydriftete konggale malanoisene han er vant med å trene heller ikke tar korreksene hans så veldig alvorlig ettersom de har en så sterk forsterker. Korreksene hans, som han mener er absolutt nødvendige kan for alt jeg (og han) vet være negativ straff, kun en feilmeldig for hunden. Han var hvertfall ikke enig med at ps og nf skulle inn i treningen, men korrigering og korrekser var velkomne.



Er fremdeles irritert at han ikke svarte utfyllende på spørsmålet mitt, det kunne jo hende han var bare en "kontrollerende" klikkertrener (viser til Morten Egtvedt blogg), hadde han visst hva han pratet om i henhold til læringsteoriene hadde alt vært mye enklere...



Praksisdelen



Var ikke med på hele lørdagen, da hentet jeg jo Susi, men fikk med meg begynnelsen. Dette gikk ut på at Neil lånte en og en hund og viste hva man gjør i begynnelsen med klikkertrening, som går på å få hunden til å tilby atferd.

Det var blant annet en aussie hannhund som kun tilbydde sitt med kontakt, mens eieren ville trene på dekk. Etter mye venting og svært få dekker spurte Neil om dette var en dominant hannhund, da han fikk dette bekreftet av eieren sa han at det kunne være en grunn til at hunden ikke ville ligge, og senere i helgen sa han ting som at vi var leder over hunden og at hunden følte flokkfølelse med oss, som kunne gjøre at den ikke ville leke skikkelig bra, siden at den ikke ville ta byttet (leken) fra lederen.

Dette forklarer vel kanskje hvorfor han mener at lydighet ikke bør være frivillig? Ellers snakket han mye mer negativt enn det jeg så av trening, ikke en gang da en hund gjorde utfall gikk han inn med aversiver, noe de fleste faktisk ville gjort. Det han gjorde var å stoppe opp hunden med line (les stoppet selv og siden hunden fortsatte å gå ble den stoppet av båndet) og siden hunden nettopp hadde trent på å gå pent i bånd, snudde den automatisk på hodet og fikk klikk og belønning. Dette ble gjentatt mange ganger og hunden sluttet å gjøre utfall, noe som egentlig bare sier at den ikka var så utrygg, for hadde den vært ordentlig utrygg ville det ikke gått bort så fort...

Men som tidligere skrevet er Neil Wallis veldig kontrollerende. Det var mye bruk av langline og hjelpegjerder for å hjelpe/presse hunden til å gjøre ønsket atferd.

Mer kommer senere...! Fikk besøk :-)

Her er mer: Bladde frem notatene mine, og her er de :-)

Klikkertrening er ikke erstatning for annen trening, mest effektivt er å blande klikkertrening med tradisjonell trening - ikke alle hunden lærer på samme måte (nei, på noen fungerer det ikke med læringsteoriene... hoho)

Fordeler med klikkertrening

-tilgivende læringsmetode (hva nå det måtte bety)

- klikker - et unikt signal

- brukt i mange typer trening

- alle hunder

- hunden må tenke

- hunden blir mindre hjelpeavhengig

- kan få hunden til å fokusere vekk fra andre ting (jessy-james)

- lett å fjerne klikker senere - ta opp igjen adferd for å reparere (det man klarer å ødelegge ved å blande inn ps og nf senere, hehe)

- treneren blir mer fokusert (jaha...)

- gir lavt stress

Man skal ikke blande klikkertrening med treningsfilosofi - det er kun et verktøy

Neil Wallis ramset opp 10 misforståelser om klikkertrening

  1. bare positiv - hunden må jo vite at lydighet ikke er valgfritt...
  2. stammer fra delfintrening
  3. man kan lære hunden hva som helst - ikke instinktive adferder (var fristet til å spørre om definisjonen av instinkt, men klarte å holde meg) - overslagshandlinger - (og artsesifikk adferd førte jeg oppe selv, synes den manglet, hehe + reflekser sa han da heller ikke, vimsemannen)
  4. Klikkertrenere bruker masse mat
  5. Flere kan ikke klikkertrene samtidig
  6. fungerer dårlig, kan ikke bruke klikker på konkurranse
  7. Ord fungerer like bra "bra" f.eks
  8. ødelegger hundens drift (var fristet til å spørre om definisjonen av drift, men klarte å holde meg, han kom jo med så gode eksempler :-P) f.eks gjeting og jakt
  9. tilbyr masse adferd uten å bli spurt
  10. klikkertrenere sitter og venter, gjerne i 2 år på den adferden de vil trene på

Deretter sa han at passiv shaping ikke er å anbefale (selv om det var mye av det han selv gjorde i praksisen), det kom til å ta for lang tid, også må man jo trene litt tradisjonelt også...!

Treningsprinsipper

Motivasjon - mengden av drift og instinkt i den enkelt hund, kommer an på alder, rase, læring, genetikk og stressnivå

timing

kontroll av situasjonen

kontroll over forsterker

små skritt

gjennomførte konsekvenser

(hva med å bare bruke 4 problemløserne??? jeje)

LÆRING (help me..!)

Han nevnte Thorndike - Law of Effect, så snakket han om operant læring (eller det stod på overheaden) skulle gjerne ha skrevet ned det han sa, men det var så lite og så uklart at det klarer jeg dessverre ikke

Selvbelønning skal ha stor konsekvens (Hva han nå mener med)

Belønningskontroll er god lederskapstrening (og hvis han ikke mistet meg fra før, gjorde han det hvertfall nå...)

Treningsfaser

Nyinnlæring

Stabilisiere (stimulus kontroll etc)

Kontroll (Det skal fungere)

Opprettholde og reparere

Han pratet og endel om belønningsorientering og kanalisering - bruk av vegg osv

Noe av det Neil Wallis sa angående mitt spørsmål om ns og nf, var at strømhalsbånd kunne være positivt det og!

Senere sier han at man ikke kan trene en hund slik at den blir bra uren bruk av nf og ps...

lørdag 9. februar 2008

Ankomst

Susi ankommer Gardermoen

Hei! Jeg har vært på Gardermoen i dag. Der traff jeg Inga som hadde hunden min:) Kjekt:) Det kom med flyet fra Finland tidligere i dag. Så nå har jeg hund. Den er veldig snill og søt, akkurat som meg.


Her sitter vi utenfor terminalen på Gardemoen og skriver under kontrakt over nurket


Dette er Harald som er den dedikerte sjåføren, han og er snill.
Og her er Susi som endelig slokner i bilen på vei hjem, etter en raptus på gresset utenfor Shell'en på veien.





Vel hjemme


... møter vi katten i døra. hun var ikke begeistret for minulven og viste sitt misnøye med å gå å legge seg i skapet, mens Susi tusler rundt og gjør seg kjent.


Her er en film som Harald snik-tok av meg som er sjokket, nærvøs og lykkelig over den nye firbente i hus:

videoJepp, hun leker som en helt, spiser godbiter som en helt og har alt vist at hun kan tilby sitt og kontakt før hun går ut og inn døren! Gjett om jeg er fornøyd?! Men, ved anskaffelse av gjeterhund, må jeg innrømme at frykten for stressproblemer ligger ganske høy oppe i tankene mine. Og etter omtrent 2 timer med våkenhet, leking, spising og tissing viste valpen ingen tegn til å ville legge seg ned og sove. Det gikk i:

Og...:
Etter mer
Og intens titting på Lene...
Enda mer av elefantkosing....
Heldigvis så begynte hun og slappe av....
Og da Susi sovnet var jeg rask til å legge henne inn i buret :-)



I morgen skal vi en tur til Kalnes på "klikkerkurs" med Neil Wallis, rapport fra det kurset vil komme i morgen etter kurset er ferdig.

Ellers er hun svært lærevillig, er glad i mat og tilbyr allerede sitt med kontakt. Hun er veldig gjenstandsorientert :-)

Hun var litt skeptisk da Helene kom hjem (the roombuddy), og ute i mørket da det kom en gammel dame forbi, dette må følges litt med på. Ellers ligger hun enda og sover (yey, eg sleppe å kjøba DAP!(håbe eg;-))